Pust

Jeg lytter til pusten, og teller sekundene mellom hvert åndedrag. Jeg trodde jeg skulle være redd. Jeg trodde at det å sitte på et dødsleie skulle gjøre meg redd. At jeg skulle svime av eller få panikk. Jeg er trist og lei meg, men jeg er ikke redd. Jeg er ikke redd for det som skjer. Men, jeg er i ei boble. Alt dreier seg om her og nå, ikke i morgen, eller neste uke. Men, nå, akkurat nå