En reise i ord

Jeg har startet å lese Fugletribunalet av Agnes Ravatn nå. Det er som å bli dratt inn i en historie, og jeg liker det. Ravatn skriver godt, veldig godt, med gode skildringer av både sted og personer. Beskrivende, og jeg tenker at jeg står litt på sidelinja og betrakter Allis og Bagge. Jeg står på den andre siden av gjerdet, og føler meg litt som en kikker mens jeg ser Allis jobbe i hagen, der hun strever litt med å forstå hvordan den skal forvaltes. Også Bagge da som er på arbeidsrommet sitt hele dagen. Hva gjør han der? Stemningen i boka er både mørk, og litt dyster. Det er noe der som vi lesere ikke vet helt enda. Forfatteren lykkes godt med å dra meg som leser videre i fortellingen. Jeg er på en reise tenker jeg, en reise i ord. Og jeg vet ikke helt hvordan den ender.