Reddhare

Egentlig så har jeg alltid vært en reddhare  til havs. Jeg tror det skyldes noen traumatiske opplevelser fra barndommen. Vi var små og rodde bestefar sin båt, og en gang satte vi oss fast i laksenota til bestefar. Det var en skummel opplevelse, og en annen gang lå det en nise rett ved båten vår. Jeg har også en dårlig båtopplevelse med ferga mellom Andenes og Gryllefjord som fikk motorhavari. Da fikk jeg panikk, og sa, at jeg skal aldri mer skal  reise med den ferga! Dessuten har jeg sett haisommer. Det sier sitt. Alle er redd for noe sier min kloke 8 åring, og man må møte frykten, det man er redd for. Det har jeg gjort i dag! Jeg har både gledet meg, og  grudd meg litt for denne turen. Hvalsafari på Island. Jeg har vært på en sånn tur før, og det gikk veldig fint. Det var et godt utgangspunkt. Vi har sett hval, Vågehval, og vi har vært langt til havs. Og det har vært dårlig vær, og jeg har lukket øynene, og holdt meg godt  fast. Men, jeg  ble ikke ordentlig redd. Ingen panikk. Ingen stor redsel. Bare en god, fin og spennende opplevelse. Selv om det i skrivende stund er store bølger. Så er det godt å føle på havet sine krefter, og ikke sin egen redsel. Denne sjøgata er ingen ting å være redd for. Både jeg og skipperen har full kontroll.