De som ikke er på twitter selv, vet ikke hva det egentlig er. Dette twitter- fenomenet som sprer seg over landegrensene i full fart. Her i Tromsø har mediene plukket ut dagens twitrere, og jeg har hatt 3 tweets, en om mangel på vår, og to om Nobina, om bussen som er forsinka! Men jeg twitrer om andre ting og, om alt og ingenting sånn egentlig. Snart er det 3 år siden jeg begynte å twitre, og jeg kjenner bare en håndfull av de jeg følger. Men jeg har fått et helt nytt nettverk av folk jeg aldri hadde møtt i det virkelige livet, om det ikke hadde vært på twitter. Via dette kommunikasjonssystemet får jeg stadig vekk faglige tips om kulturminnevern, om mat eller steder jeg bør oppsøke. Jeg kan spørre twitter om det meste. Og som oftest får jeg svar om det er noe jeg lurer på. På Facebook går ting litt tregere. twitter er på en måte et stort rom full av fargerike fugler som noen ganger snakker i munnen på hverandre. Noen samtaler går man forbi, det gjelder å finne det riktige bordet å sette seg ned ved. For å finne de gode samtalene, drikke en kopp kaffelatte, og senke skuldrene. Velge å lytte, eller delta i diskusjonen. Det er twitter på sitt beste.
Twitter er en helt egen greie, helt annerledes enn Facebook. Jeg tror også Twitter krever mer. Legger man ikke ned litt egeninnsats først, gir det lite. Man må plukke ut de man ser det vel verdt å følge. Og så hive seg ut i samtalen. Da blir man plutselig kjent med nye, spennende mennesker. Som deg! Jeg elsker Twitter! Ikke at jeg er den mest aktive. Min Twitter-bruk går litt opp og ned. Men det er perfekt for meg! :-)
SvarSlettEnig,enig!
SvarSlettBra reklame det der altså! Jeg linker stort sett bare blogginnleggene mine dit, men det har ant meg at det er mye å hente der. Takk for tips! Og god påske!
SvarSlettGod påske! Jeg limker bare via twitter nå!
SvarSlett