Det er forbi

Barndommen er forbi, nå er den helt forbi. Nå skal jeg aldri mer låse opp døra, slenge fra meg veska i gangen, eller drikke kaffe ute på trappa. I vinter ble barndommen ryddet ned i søppelsekker, svarte søppelsekker. Noen ting har jeg tatt med meg videre i livet, mens andre ting er kastet. Det er et halvt liv siden jeg bodde i Skaunvegen, men alikevel var det rart å forlate barndomshjemmet. Huset er et skall som fylles med nye minner, de andre sine minner. Snart skal noen andre låse opp døra, slenge veska i gangen, og drikke dagens kaffe på trappa.