Samtale

I riktig gamle dager foregikk samtalene ofte på telefon. Da jeg var 8 år tegnet jeg en telefonsamtale mellom Steinar og Sissel som jeg tror må være fiktive navn, for jeg kan ikke huske at jeg kjenner hverken Sissel eller Steinar. Samtalen foregikk sånn:

Steinar: Morn - det er Steinar. Er det deg Sissel?

Sissel: Ja - det er meg ?

Det var på den tida da det så godt som var umulig å se hvem som ringte. Sissel visste med andre ord ikke at det var Steinar som var på tråden. Slik er det ikke i dag. Når noen ringer er det enkelt for meg  å finne ut hvem som ringer, og jeg kan gjøre et valg, enten ønsker jeg å snakke med denne personen som ringer, eller jeg ønsker å la være. Ikke ringer jeg så mye lenger heller for å gjøre avtaler. Før foregikk avtaler via prating i telefonen, nå har det blitt enklere å avlyse eller forskyve avtaler via tekstmeldinger, facebook eller twitter. Jeg husker da jeg bodde i Bergen, og jeg vurderte om jeg skulle kjøpe meg en personsøker eller en mobilitelefon. Det var på 90 tallet.