onsdag 30. mars 2011

Frivillig nordboer










I de siste dagene har det vært mye fokus på Nord-Norge i mediene. Jeg er en av de som bor frivillig i denne landsdelen, og i dag hadde jeg bestemt meg for å skrive et blogginnlegg om Nord-Norge. Og tilfeldigvis kom jeg over boka Hva skjer i Nord-Norge? skrevet av Morten Andreas Strøksnes da jeg var innom Fretex i dag. Boka beskrives som en utfordrende, underholdende og polemisk bok om "mulighetenes landsdel". Og er inspirert av Ottar Brox bok med samme tittel som ble utgitt på 1960 tallet. 
Strøksnes skriver i boka at Nord-Norge gjennom historien har blitt oppfattet som et problem, et område man like gjerne kunne gi bort, fordi det ble oppfattet som en belastning. Det var fattig, lavt utviklet og befolkningen ble bare delvis regnet som norsk. Nord-Norge har alltid vært Norges frontier, og bærer ennå preg av det skriver han i bokas forord. I dag er det anderledes, og holdningene til Nord-Norge er i endring. Nå blir landsdelen assosiert med betegnelsen nordområdene, og i et mulighetsperspektiv.






Mitt bilde av Nord-Norge er følgende: vakker, vill og flott natur  og ikke minst en mangfoldig kultur. Mitt første møte med Nord-Norge var tidlig på 90 tallet, og nå har jeg regnet ut at jeg tilsammen har bodd her i 12 år. Det er godt og vel en fjerdedel av livet mitt. Jeg er langt i fra nord-norsk, men jeg merker at identiteten min knyttes mer og mer til Nord-Norge og Tromsø. 




I boka Fotefar mot Nord av Ottar Grepstad og Kirsti Mathilde Thorheim har du mulighet til å stifte enda bedre kjennskap til denne mangfoldige landsdelen. Boka tar oss med på en kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen. Boka har over 800 sider, den er ingen lettvekter, men er fin å ha med som en ressurs om du er på biltur, og ønsker å få et lite gløtt inn i landsdelens  historie. Fotefar mot nord, er et tilretteleggings- og formidlingsprosjekt av ett kulturminne i hver av landsdelens 103. Ideen med dette prosjektet var å presentere et tverrsnitt av nord-norsk kulturhistorie gjennom fysiske minner og objekter. 










Det eneste jeg savner i Nord-Norge er våren, de andre tingene klarer jeg meg uten. 

4 kommentarer:

  1. Flott innlegg! Min mann (fra Sandefjord) har både studert og jobbet i nord. En stund forsøkte han å overtale meg til å flytte til Svolvær. Vi endte dog på Nesodden;)

    God helg, Gro Agnethe!

    SvarSlett
  2. Tusen takk Karianne. Svolvær er et flott sted, men når det gjelder Lofoten, så liker jeg aller best Henningsvær. Hvor i nord har han jobbet og studert?

    SvarSlett
  3. Nord-Norge er og blir fantastisk. Enig med deg i at våren er savnet. Men men, man kan ikke få alt her i verden heller.

    Fortsatt god helg!

    SvarSlett
  4. Jeg savner bare våren, Nord-Norge har så mange andre kvaliteter at det veier opp.. Føler meg hjemme her..

    SvarSlett