Tilhørighet

"Tilhørighet er en djup følelse det tar tid å utvikle, og når den først har oppstått, varer den." Sitatet er hentet fra boka "Frokost med fremmede" av Karin Sveen, og den består av 10 essay med hver sin lille historie, men det er alikevel en sammenheng. Det handler om tilhørighet. 

Jeg har bodd mange steder i livet,halvparten av livet har jeg bodd hjemmefra, og fått nye hjemsteder.Livet startet på Hamar, deretter Ottestad,  og jeg har siden vandret i retning mot Skjeberg, Målselv, Stavanger, Bø i Telemark, Bergen, Lyngen og tilslutt Tromsø. Og på noen av disse stedene har jeg flyttet litt rundt, bodd med venninder, eller alene helt til jeg fikk mitt eget hjem og familie her i Tromsø. 

For meg handler tilhørighet i hovedsak om tilknytning til stedet og de menneskene som bor på dette stedet. Det er rart, men på de stedene jeg har bodd, så endrer dialekten min seg litt, jeg tar til meg nye ord, enten det er bergensk, stavangersk eller ord fra Tromsø. Da jeg flyttet til Nord - Norge måtte jeg lærer meg mange ord jeg ikke kunne fra før, som - det er fritt for melk, -skal vi gå ut å sile, eller ordet lode. Jeg måtte lære meg disse for at jeg skulle kunne få tilhørighet til denne delen av Norge. Nå kan jeg disse ordene, og snakker tilogmed Nord-Norsk med dattra mi, det føles naturlig der og da, med nordnorske endelser. Men med alle andre snakker jeg altså bokmål. Mange spør om jeg har hjemmelengsel, men hva er et hjem sier jeg. Hjem er der man til enhver tid føler tilhørighet til, tenker jeg. Når jeg kommer tilbake til tidligere hjemplasser så er alikevel ikke ting som før, stedet har endret seg,folk har flyttet, venner har fått nye venner, og det livet som var før finnes ikke lenger.