Avisoman, ikke nå lenger

Tidligere var jeg en slags avisoman, jeg leste avis på bussen, på flyet, og til frokost. Jeg var avhengig av å lese dagens nyheter. Jeg måtte ha en oversikt over hva som hadde skjedd her i Tromsø, Norge eller verden forøvrig. 
I en av mine favorittbøker "Ørsmå gleder" av Philippe Delerm så skriver han noe om dette. Om avis til frokosten, - Det var en paradoksal luksus. Kommunisere med omverda i den mest fullkomne fred, i kaffiromanen. I avisa er det mest redsler, krigar, ulykker. Philippe Delerm skriver mye mer enn dette i sin bok, men jeg velger å stoppe ved disse ordene, redsler, krigar og ulykker. 


Jeg tror jeg etterhvert har fått behov for andre inntrykk. Jeg har gått lei av å lese krigsoverskrifter. Joda, jeg bryr meg selvsagt om hva som skjer i verden, i kommunen, og i vårt langstrakte land. Men det er ikke alltid jeg makter å ta det til meg. Den eneste avisa jeg leser igjennom med glede nå for tiden er,  Dagens Næringsliv på fredager og lørdager. Fordi det har faglig substans. Jeg hopper over de temaene jeg ikke trenger å henge meg opp i, men jeg synes det er mye godt kulturstoff og gode innlegg om ting som jeg bryr meg om innen kunst og kulturfeltet. Også leser jeg blogger, haugevis av blogger, gode blogger, dårlige blogger og inspirerende blogger. Jeg tror at de sosiale mediene har overtatt mye av den funksjonen som avisa hadde tidligere, selvsagt gir det ikke samme opplevelse å lese noe som er elektronisk som det jeg leser i papirformat. Men det gir meg økt kunnskap, og mulighet til å dele denne kunskapen med andre via andre sosiale medier som facebook og twitter.