Nostalgia og spaning

Nostalgi benyttes i dag som uttrykk for en romantisk, ofte vemodig eller «bittersøt» lengsel tilbake til tidligere tider, gjerne i ens eget liv. Opprinnelig betegnet nostalgi en medisinsk diagnose, følelsen av sykelig hjemlengsel, myntet av den sveitsiske medisinstudenten Johannes Hofer i 1678. 


"Nostalgia is memory with the pain removed. The pain is today. We shed tears for the landscape we find no longer what it was, what we thought it was, or what we hoped it would be" Jeg har studert fortida ved Universitetet i Bergen, og dette sitatet om nostalgia  er sannsynligvis hentet fra et sted i pensum. 


Da jeg bodde i Bergen var jeg og mine studievenninder stadig vekk ute på mange lange turer for å studere Bergen, kulturminner, smug, bydeler, gamle hus, kafeer, mennesker og andre spennende saker. En dag rett før påske var jeg og Laila på den nyåpnede Bystasjonen for å spane. Vi satte oss godt tilrette på den nye kafeen, og her er et lite utdrag av det vi skrev ned den dagen. 


" Kaffehuset Friele har åpnet ny filial i nye Bystasjonen ( Bergen Storsenter) Med positive erfaringer fra kafeen på Jernbanen tuslet vi avgårde for å prøve ut de nye fasilitetene!


Sitter ved vinduet og klager på:


A: kald kaffe
B: lysestake i sølvplett
C: lilla lys (hadde passet bedre med brune)
D: dustete stoler


Også sitter vi her og spaner gjennom gardinene. Lurer på hvem de andre er, eller kan være ( vi og de andre teorien - noen er djeveldyrkere- andre er det ikke - en mann har kledd på seg en hjelm...., men ingen visste at denne mannen var den ondeste av dem alle.
Også skriver vi videre 
- " En gammel mann m hatt ombestemmer seg og prøver rulletrappen feil vei. Men det går jo ikke...
- mye artig å se. Vi ser mange vi ikke ville vært for å si det sånn. Vi er kanskje glade for at vi er Gro og Laila og ikke damen med grønn jakke eller mannen med frakk. Opsan - koselig par - begge har en krykke hver ( felles interesse: sparer på krykker)


Dette er et utdrag fra en av de mange historiene vi lagde av folk vi observerte. 


Teksten som jeg og Laila skrev sammen på bystasjonen, har Laila limt inn i et fotoalbum jeg fikk av henne i bryllupspresang. Der står følgende: Dette er ingen vanlig minnebok. Den vesle saken du har foran deg er nemlig et postmoderne symbol i beste Featherstoneske stil!