Jeg liker Skulpturlandskap Nordland, den stedsspesifikke kunsten gir meg en opplevelse og en ekstra dimensjon til stedet. På Eggum i Vestvågøy opplevde jeg skulpturen hode. Den er lagd av Markus Raetz av jern og granitt og rager 178 cm over bakken.
Fra noen vinkler vender hode opp, fra andre - når man beveger seg rundt skulpturen er hodet snudd opp ned. Skulpturen endrer karakter utifra vinkel. I boka Skulpturlandskap Nordland blir det stilt spørsmål om meningen med dette hode. En av meningene som kommer fram er Hode er tenking, - vår spasertur rundt Hode påvirker skulpturen og måten vi oppfatter den på. Det er helt sikkert mange tolkninger og legge til når det gjelder hode. Hode skuer over havet, står værhardt til og gir stedet en ny dimensjon. Skulpturen er plassert på et ensomt sted, langt borte fra folk, naturen er fantastisk, med fjell, hav og i landsskapet beiter sauene. I boka Skulpturlandskap Nordland refereres det til noen barn som sier, - den så litt syk ut, men nå synes vi den er fin.
Jeg synes den er fin, ikke fordi den ser syk ut, men fordi den gir meg en anderledes opplevelse av stedet, jeg blir på en måte en del av kunsten, jeg føler meg liten, og litt ensom. På samme måte som hode skuer jeg utover havet, det enorme havet, og jeg blir fasinert av denne lille skulpturen som jeg ikke helt blir riktig klok på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar